Slik jobber publiseringsbyråene
Det ulike byråenes metodikk er naturligvis
ikke identisk. Likevel er det fellesnevnere som kan være
greit å kjenne til.
Når du ber publiseringsbyrået ditt om hjelp til
oppstart av et nytt magasin, eller til produktutvikling av et
eksisterende, er situasjonsanalysen første steg. Her legges
det nødvendige grunnlaget for en god prosess.
Situasjonsanalysens grunnelementer
- Målgruppeanalyse
- Målsetninger for og med magasinet
- Leserundersøkelse (suverent hjelpemiddel for
eksisterende publikasjoner)
- Rammevilkår, økonomiske så vel som
praktiske, både for konseptfase og produksjonsfase
- Konkurrentanalyse
- Hva er trendene innenfor vårt magasinsegment?
- Hvilken historikk/erfaringer har vi å forholde oss
til?
Med dette bakteppet vil publiseringsbyrået hjelpe deg til
å ta de riktige valgene i konseptutviklingsfasen.
Konseptutvikling
Når analysen er ferdig, kommer turen til
konseptutviklingen. Hvordan lage det magasinet som får jobben
gjort? Denne fasen skal ende opp i en publisistisk plattform, eller
konsept, som i korthet beskriver hva bladet skal
gjøre/målsetting, målgruppe, innhold, faste
spalter, dynamikk, formater, journalistisk og fotografisk
språk og så videre. Konseptet vil fungere som en
rettesnor når bladet lages, både for virksomheten og
for byrået, frilanseren eller andre samarbeidspartnere
De fire bestanddelene
Som kjøper av redaksjonelle tjenester bør du
forvente at publiseringsbyrået vet og kan dette (her
beskrevet i kortform!) om de redaksjonelle delelementene.
1 - tekst
Det finnes grovt sett to ulike journalistiske sjangere: nyheter
og feature. Et publiseringsbyrå skal selvfølgelig
skille mellom disse, og vite hvilken sjanger som er best egnet til
å formidle ulike problemstillinger og temaer. Byrået
skal også sørge for at teksten kvalitetsmessig holder
mål.
2 - foto
Foto kan deles i tre sjangere: portrett, reportasje og
illustrasjon. Det gode byrået vet hvilken sjanger som passer,
og ikke minst skal byrået briefe utsendte fotografer slik at
de kommer tilbake med det bildet eller de bildene man er på
jakt etter. Du skal også forvente at byrået er i stand
til å skille de gode bildene fra de dårlige, prioritere
dem og gi dem det riktige utsnittet.
3 - design/layout
La oss skille mellom design og layout, hvor design betyr
grunnelementer, maler, typografi osv, mens vi med layout mener
hvordan man bruker disse designelementene for å utforme hvert
enkelt oppslag i stadig nye nummer av magasinet.
Design
Det visuelle utrykket har ikke så klart definerte sjangere
som foto og tekst. Men du skal forvente av publiseringsbyrået
ditt at de finner et grafisk uttrykk som stemmer med og gjenspeiler
magasinets grunnleggende verdier, formål og
forutsetninger.
Layout
Ved siden av det estetiske skal layouten sørge for at
bilder og bildetekster, tittel, ingress og tekst for øvrig
spiller sammen, kommuniserer med hverandre og med leseren. Dermed
bedriver layouteren også redigering. En tittel og et bilde
kan være gode eller greie hver for seg, men sammen kolliderer
de eller underminerer hverandre. Layouterens oppgaver er
altså todelt; han skal sørge for at elementene
harmonerer og hjelper hverandre til å kommunisere historien,
og han skal holde seg innenfor det formspråket som er lagt,
slik at publikasjonen ikke mister sin identitet.
4 - redigering
Det vil være ulikt hvem som redigerer et magasin -
redaktøren, prosjektlederen, journalisten eller designeren.
Uansett er redigering en undervurdert bestanddel. Et ikke-redigert
magasin framstår hakkete, usammenhengende, uten mål og
mening etc. Det er redigererens oppgave både å
sørge for riktig rytme, struktur og oppbygging av magasinet
i et helhetsperspektiv, men også ned på artikkel- og
sidenivå er redigereren uunnværlig.
Mens noen aktører tenderer mot å sette den grafiske
formen i sentrum, setter et publiseringsbyrå innholdet i
sentrum og bruker den grafiske formen til å fremheve
innholdet.